Hva er indeksfond?
Indeksfond er et utrykk som brukes hyppig rundt lunsjbordet og i media, men hva er egentlig et indeksfond og hvordan skiller det seg fra andre typer fond?
Ofte bruker vi begreper og uttrykk uten å egentlig å være sikker på at vi forstår hva vi snakker om.
Indeksfond er for mange definitivt et slikt begrep. Derfor forklarer vi grundig hva indeksfond er.
Etter å ha lest denne artikkelen kan du være helt sikker på at du forstår innholdet i et indeksfond og hvordan det er bygget opp.
Hva er indeksfond laget av?
Hva skjer hvis vi bryter ned uttrykket indeksfond? Det forklarer nemlig godt hva et indeksfond er.
Indeks er en variabel som lages av informasjon som hentes fra et utvalg.
Det blir brukt om alle mulige ting i statistikken, og det er der vi har det fra.
I dette tilfellet er indeks satt sammen av aksjekursen til mange ulike selskaper.
Når indeksen ble startet så laget man et forholdstall som omregner tusenvis av aksjekurser til et eneste tall.
Alle enkeltaksjene sin kurs er representert i det ene tallet som er prisen på indeksen. Deretter stiger og synker indeks-tallet ettersom de aktuelle aksjekursene utvikler seg.
Hvilke typer indeksfond finnes?
Det finnes indekser for veldig mye forskjellig. Alt fra varegrupper som olje, fisk og shipping. Til regioner som Norden, Midtøsten eller Latin-Amerika. Du kan også kjøpe indekser fra de aller fleste land i verden.
I Norge kjøper mange Hovedindeksen (OSEBX). Den inneholder bare mellom 50 og 70 selskaper, men den er ment å speile alle selskapene på børsen sin generelle markedsutvikling.
Av større indekser så finnes det indekser som tar for seg hele verdensdeler. Eller de store indeksene fra USA som samlet inneholder det meste som kan kjøpes. Disse er kjent som NASDAQ, Dow Jones og S&P 500.
Det finnes også indeksfond som fokuserer på tema og trender. ESG fond, eller såkalte Grønne fond er eksempler på tematiske indeksfond.
Fond er en samling av aksjer
Mange synes det blir for risikabelt å satse mye på å kjøpe enkelte selskaper. Eller kanskje de ikke har kunnskap om, eller spesiell interesse for, å bruke tid på enkeltselskaper.
Da kan det være lurt å heller kjøpe en samling av aksjer i form av et aksjefond. Da får du en hel sekk med aksjer. Det er vanlig at fordelingen ikke er lik. Du får mye av noen aksjer og mindre av andre aksjer.
Indeksfond er derfor en samling av aksjer som er prissatt med en variabel som vi kaller indeks. Den er laget og basert på alle enkeltaksjenes samlede prisendring.
Indeks er å klassifisere
Investeringsverdenen er kompleks, noe som fører til behovet for klassifikasjoner. Vesten er den fremste standarden, såkalte utviklede markeder. Som en gullstandard. Det øverste nivået et land kan nå. Emerging- og Frontier-markeder betraktes ofte som spennende, men risikofylte, og omfatter land fra Brasil til Vietnam. Organisasjoner som Verdensbanken, IMF og FN har ulike metoder for å klassifisere et lands økonomiske utvikling.
MSCI-definisjoner og kategoribevegelser
MSCIs definisjoner – utviklede, fremvoksende og frontier – tjener som et utgangspunkt for investorer. Land beveger seg mellom disse kategoriene basert på ulike faktorer, inkludert økonomiske indikatorer og markedets størrelse. Endringer skjer i henhold til en fastsatt tidsplan, og gjenspeiler økonomiske endringer heller enn bare BNP eller bruttonasjonalprodukt.
Likviditet og nylige endringer
MSCI vurderer markedets likviditet sammen med økonomiske data. Likviditet er avgjørende for at fondsforvaltere skal kunne kjøpe og selge aksjer til rettferdige priser. Den nylige indeksrevisjonen avslørte 103 tillegg, hvorav de mest betydningsfulle inkluderer Label Vie SA (Marokko), Adris Grupa (Kroatia) og GFH Financial (Bahrain).
Viktigheten av likviditet
Likviditet er avgjørende for at fondsforvaltere effektivt skal kunne navigere i markedene. I krisetider, som i Tyrkia, Sri Lanka og Russland, kan markedene “låse seg”, noe som gjør det utfordrende å oppnå rettferdige salgspriser. Likviditet sikrer smidig inngang og utgang av posisjoner.
Opprykk og nedrykk
På samme måte som fotballigaer kan land bevege seg mellom kategoriene. Markedstilgjengelighet er en faktor i indekskonstruksjon. Endringer i markedsstatus, som Pakistan som gikk tilbake til frontier-status i 2021, påvirker investorer. Hellas’ nedgradering fra utviklet til fremvoksende status i 2013 understreker at selv utviklede land kan bevege seg nedover stigen.
Hvorfor klassifisering er viktig
Investorer står overfor ulike nivåer av egenkapitalrisiko i ulike markeder. Frontier-markeder innebærer enkeltlandsrisiko, mens fremvoksende markeder gir større diversifisering. Imidlertid kan regionale kriser påvirke flere land samtidig. Å klassifisere aksjer og obligasjoner separat, spesielt i land som UAE med lignende kredittrangeringer som utviklede nasjoner, er avgjørende.
Resultater og risikoer
De siste årene har emerging- og frontier-markeder ligget etter utviklede markeder, delvis på grunn av den amerikanske teknologiboomen. Investorer må vurdere om den ekstra risikoen i disse markedene rettferdiggjøres av potensielle belønninger.
Nye horisonter
Frontier-markedsindeksen, sterkt påvirket av Vietnam, reiser spørsmål om landets potensielle opprykk til fremvoksende status. Vietnam har som mål å bli en EM innen 2025, men bekymringer om begrensninger på utenlandsk eierskap vedvarer. Saudi-Arabia, et frontier-marked, kan følge i fotsporene til UAE og Qatar i fremtiden, noe som understreker den stadig endrende naturen til disse klassifikasjonene.
Hvordan fungerer indeksfond?
Tenkt at indeksfondet inneholder 10 aksjer som er hver er prissatt til 100 kroner. De som lager indeksfondet bestemmer seg at starte fondet med med å sette indeksen til 100. Det er et tall som gjør det lette å måle ut i fra. Mye lettere enn å starte med 128,65.
Etter ett år er 5 av aksjene gått til 110, mens resten er fortsatt på 100. Da er indeksen økt til 105. De som ønsker å kjøpe nye andeler i indeksfondet må betale 105 kroner for den samme samlingen med enkeltaksjer som tidligere ble solgt for 100.
Selve tallet på indeksen er egentlig ikke viktig. Tallet er et forholdstall og kan kun sammenlignes med tallet for akkurat den samme indeksen i tidligere år.
Det betyr at du ikke trenger å tolke tallet når du kjøper indeks. Du bør derimot tolke utviklingen av tallet. Altså vurdere om den har steget for lite eller for mye de siste årene.
Du bør dessuten gjøre deg opp noen tanker om hvordan du tror regionen eller temaet for indeksen vil prestere fremover.
Hvis du har spesielle retninger som du ønsker å legge ekstra vekt på i dine investeringer, så kan spissede ETF fond være en god løsning. Da kan du treffe godt i smalere nisjer.
Inneholder en indeks alle aksjene på børsen?
Her kommer vi til noe av kjernen i å besvare spørsmålet om hva et indeksfond er. Fordi et indeksfond vil ikke nødvendigvis kjøpe alle aksjene i en indeks. Likevel skal indeks representere alle aksjene. Hvordan kan dette henge sammen?
Årsakene til det er flere, men ikke fortvil. De er logiske og godt begrunnet. Og de kommer deg som kunde til gode.
Tenk deg at børsen i Norge består av hundrevis av selskaper. De største av disse, som Equinor, Telenor og DNB er giganter. Når kursene til disse stiger eller synker så merkes det skikkelig.
Både for de som eier aksjen alene og for de som eier aksjen i indeksfond.
Det er fordi størrelsen på selskapene gjør at selv små endringer utgjør mye i kroner og øre. Faktisk langt mer enn det enorme endringer vil bety for de minste selskapene.
Rent praktisk vil derfor 1% endring i Equinor gjøre stor forskjell i et indeksfond. Mye større enn det en dobling i lille Skandia Greenpower AS ville gjort. Den sistnevnte aksjen er derfor ikke nødvendig å ha med i indeksen.
Dessuten ville laber handels-aktivitet i aksjen gjort det komplisert for de som styrete indeksfondet. Hvis de kjøpte ville kursen steget bratt, og hvis de solgte ville den falt unødvendig mye.
Korrelasjoner
Det er også en annen årsak til at ikke alle selskaper trengs kjøpes for å lage en god indeks.
Noen selskaper beveger og utvikler seg nemlig nesten helt likt. Du kan ta to selskaper som driver omtrent med det samme og som historisk har lik utvikling til samme tid. Kursen til de to selskapene er korrelert. Det er ikke sikkert du trenger kjøpe begge for å lage et godt indeksfond.
Hva er målet med å lage et indeksfond?
Målsettingen til de som setter opp et indeksfond er å samle et utvalg aksjer. Utvalget skal til sammen gi tilnærmet samme oppturer og nedturer som det totale antallet aksjer de velger fra.
Utvalget aksjer i et indeksfond skal speile den generelle økonomiske utviklingen til alle selskapene på børsen.
Hvis det går an å lage et indeksfond i et land ved å kjøpe 100 ut av 1000 aksjer, og likevel speile den økonomiske utviklingen til alle selskapene, så er det veldig bra. Det gir nemlig fordeler:
- Det er billigere å handle i færre selskaper
- En unngår at eierskapet i noen selskaper blir mikroskopisk.
- Det er lettere og billigere å administrere indeksfondet
- Det er vanskelig å handle små selskaper. Få selgere og få kjøpere.
Et av de mest kjente selskapene som konstruerer indekser er MSCI. De skriver mye om hvordan de arbeider på sidene sine.
Hva er globalt indeksfond?
Her ser vi hvordan MSCI setter opp skillet mellom den utviklede og den fremvoksende økonomien. Det gir en veldig god indikasjon på hva indeksfond er.
La oss se på hva denne oversikten viser oss.
MSCI er navnet på selskapet som har laget indeksen. Alle fordelinger og rangeringer her er det de som står bak. Andre selskaper som lager indeks kan ha andre oppfatninger av enkelte land og plassere de i andre kategorier.
Øverst finner vi MSCI ACWI Index. Det står for All Country World Index. Det betyr at det er en global indeks som MSCI mener speiler hele verdens økonomiske utvikling.
Mange land mangler. Hvis du ser over listen i grafikken vil du se at utrolig mange land ikke en gang er tatt med. Tsjad, Nord-Makedonia, Madagaskar og Rwanda er bare et utvalg av de mange land som ikke er med.
Hvis du ser på BNP for disse fire landene så ser du fort hvorfor.
Deres brutto nasjonalprodukt ligger på omtrent 100 milliarder kroner hver. Det er i den store sammenheng uten betydning.
Indeksfond forenkler så mye som mulig
MSCI mener derfor at verdens utvikling speiles godt nok gjennom de landene som er representert.
Skulle et land utenfor indeksen bli et økonomisk mirakel og bli en viktig aktør innenfor verdensøkonomien, så vil det blir tatt opp i ACWI indeksen.
Det finnes nemlig et sett av regler og kriterier knyttet til inkludering og ekskludering fra alle indekser.
Derfor er indeksfond dynamiske. Det gjør at du ikke trenger å tenke på å være dynamisk selv med dine investeringer. Indeksfondene gjør jobben for deg!
Hva vil det si at indeksfond er dynamisk?
Dynamikken er årsaken til at indeksfond for de fleste er det tryggeste og beste alternativet for investering. Indeksfondet vil fange opp og tilpasse seg når det økonomiske landskapet endrer seg.
For 30 år siden fantes ikke Apple, og Kodak var et stort selskap, også i indeksen. I dag er det helt omvendt.
Som kunde trenger du ikke en gang vite forskjellen på Kodak og Apple sine produkter. Så lenge du er investert i indeksen, så tar selskaper som MSCI seg av å rebalansere selskapene.
Når det selskap øker i verdi vil det utgjøre en større andel av indeks. Da kommer du som kunde godt ut av det uansett.
For deg som kunde og kjøper av indeksfond så er dette utrolig viktig. Det sparer deg nemlig for mye tid. Uten indeksfond måtte du ha brukt mye tid på å vurdere pengeplasseringer.
Bare tidsbruken og kostnaden ved å kjøpe hundrevis av enkeltaksjer en gang ville vært omfattende. Å vekte seg opp og ned i aksjen på jevnlig basis ville vært uoverkommelig.
Hva er et indeksfond av fremvoksende markeder?
Av grafikken over ser vi at fremvoksende økonomier finnes i Europa, Asia og Amerika. Dette er dagens situasjon. I fremtiden kan det endre seg. Det er ikke utenkelig at afrikanske land som Etiopia og Sør Afrika en gang i fremtiden blir inkludert. Etter at de har blitt reklassifisert av MSCI til fremvoksende økonomier.
Et kjennetegn ved fremvoksende markeder er at økonomien i kroner og øre er svakere per innbygger enn i de utviklede økonomiene. Men det er mer enn det som avgjør plasseringen.
Politisk stabilitet og forutsigbarhet for næringslivet er også viktig.
Kina har en voldsomt sterk økonomi og fantastisk vekst over flere år. Men selskapene har alltid hatt et svakere rettsvern enn deres konkurrenter i Europa og USA.
Dessuten er makten i Kina i praksis samlet på få hender. Disse har historisk hatt tradisjon for plutselig å komme med nye strategier som endrer rammevilkårene til bedrifter og næringer.
I starten av 2020-tallet har vi sett nye omfattende tegn på dette. Eksempler som for vesten kan fremstå nærmest absurde og som spenner ben under mange av Kinas mest lønnsomme og best drevne selskaper.
Inntil Kina demokratiseres og rammevilkårene inkludert rettsvernet for næringslivet blir bedre, vil Kina forbli et fremvoksende markedet.
Hele listen av emerging markets / fremvoksende markeder leser du i den gule grafikken over.
Hvilket indeksfond bør jeg velge?
Når du kjøper globale indeksfond for hele verden så får du med både den utviklede verden pluss en liten andel fremvoksende markeder.
Akkurat hvor stor andelen fremvoksende markeder er, varierer en hel del. Det er faktisk en av hovedforskjellene på globale indeksfond.
Årsaken er selskapene som lager indeksene.
MSCI, som vi har snakket om, er nemlig ikke det eneste selskapet som lager indekser hvor verdens land er kategorisert etter økonomiske utvikling.
MSCI har flere konkurrenter og de kan ha litt ulike oppfatninger om hvor ulike land hører til.
Dessuten kan MSCI sette opp flere globale indekser hvor vektingen mellom utviklende markeder og fremvoksende markeder varierer. Rett og slett for å gi kundene valgmuligheter.
Det spiller egentlig ikke så stor rolle hvilket globale indeksfond du velger. Men hvis du først skal ta et valg så kan nettopp vektingen av de fremvoksende økonomiene være et godt grunnlag for å velge.
Du kan lese mer om hva som er forskjellen mellom indeksfond og aksjefond. Og hvordan du kan gå frem for å velge riktig fond.
Men uansett hvor mye du funderer på å velge mellom globale indeksfond, så er det begrenset hvor store forskjeller det blir i resultatene på sikt. I alle fall hvis du har valgt mellom to billige fond.
Viktigere enn å velge rett globalt indeksfond er faktisk å balansere porteføljen mellom riktig avkastning og risiko.
To gode valg for globale indeksfond
Hvis du har stor tro på fremvoksende markeder så bør du velge et indeksfond som baserer seg på MSCI sin All Country World Index. Da får du nesten 3000 selskaper i hele verden. KLP sin Aksje verden global er et eksempel på et slikt indeksfond.
Hvis du ønsker mest mulig utviklede markeder så bør du heller velge et globalt indeksfond basert på MSCI World. For eksempel KLP aksje global indeks V. Da får du færre selskaper hvor flere av de ligger i den utviklede delen av verden og færre i de fremvoksende markedene. Totalt har denne indeksen omtrent 1500 selskaper.
Hva er forskjellen mellom globale indeksfond?
Se under for en sammenligning av hvor pengene blir plassert i de to globale indeksfondene vi omtalte over. Global Indeks er til venstre og Aksje Verden til høyre. Dataene er hentet fra KLP og Morningstar sine sider.
Årsaken til at nettopp disse globale indeksfondene blir trukket frem er at de viser forskjellen så godt. Dessuten er de begge blant de rimeligste fondene som finnes og de leveres av en trygg og ryddig leverandør. KLP fondene er også tilgjengelig hos de aller fleste handles-plattformene i Norge.
Legg merke til hvor forskjellene finnes.
Aksje verden omfordeler omtrent åtte prosent av fondets kapital fra USA til Asia. Hvor litt under halvparten går til de utviklede asiatiske økonomiene og litt over halvparten til de fremvoksende.
Prisen på fondene er litt ulik. Aksje Global koster 0,18% å forvalte per år, mens Aksje Verden koster 0,25%. Det er ikke unaturlig da Aksje Verden inneholder langt flere selskaper og derfor har litt høyere kostnader for å handle og administrere.
Begge fondene er utrolig mye billigere enn aktivt forvaltede globale aksjefond som kan koste opptil 3,00% i året inkludert alle mulige avgifter for gode prestasjoner.
Over et år så er jo forskjellen bare noen få prosentpoeng, men over et liv med sparing kan forskjellene i pris utgjøre millioner.
Hva er indeksfond som består av Frontier Markets?
Frontier Markets eller “grensemarkeder” på norsk står for de landene som er i et grensetilfelle.
De er mer utviklet enn verdens underutviklede markeder.
Samtidig er de mindre utviklet og har dårligere rammevilkår og stabilitet enn de fremvoksende markedene.
Her ser vi på MSCI sin oversikt:
Risikoen for disse er regnet som enda høyere enn for fremvoksende markeder.
Som du ser er det på ingen måte ensartede land som er med i indeksen for Frontier Markets.
Det er alt fra trygge og stabile, men riktignok små, økonomier som Slovenia og Estland.
På motsatt side har vi giganten Pakistan som har mange mennesker. Pakistan har også så store territorielle og nasjonale utfordringer at enkelte statsvitere vil ha problemer med å i det hele tatt klassifisere landet som en stat.
Hvilket indeksfond bør jeg velge?
Hva er det med indeksfond som gjør valget komplisert? Svaret er at det finnes så mange typer indeksfond.
Hvis du ikke er spesielt interessert i å bruke mye tid på å sette deg inn i særegenhetene til hvert enkelt, så bør du velge det enkle.
For de fleste blir det da et billig globalt indeksfond.
Det har ikke avgjørende betydning for din fremtidige økonomiske frihet hvilket globalt indeksfond du velger. Men det er heller ingen grunn til å betale mer enn nødvendig.
Velg et globalt indeksfond som er billig. Kjøp det fra en handels-plattform som også er billig.
Se også til at plattformen er oversiktlig og brukervennlig. Det letteste er å sette opp en automatisk spareavtale slik at du kjøper litt indeksfond hver måned du får lønn.
Er indeksfond trygt?
Hva er det med indeksfond som gjør de til trygge kjøp? Ja, for indeksfond er nemlig regnet som trygt å kjøpe. Leverandørene som selger indeksfond i Norge er til å stole på.
Spesielt globale indeksfond er tryggere enn mange andre indeksfond. Fordi du blir investert i så mange selskaper at om noen går dårlig så veier de andre selskapene opp for det.
Derfor er globale indeksfond mindre volatile enn fond som dekker mindre områder og færre aksjer.
Samlet og i sum går jo verden stort sett fremover. Vi utvikler teknologi og vi effektiviserer. Det gjør selskapene mer verdifulle for hvert år som går.
Derfor kan du som investor finne selskaper med eksponentiell vekst som bidrar til å skape store formuer. Klarer selskapene dette over flere år blir de store nok til å havne i en indeks som er tilgjengelig og attraktiv for deg.
Det er tryggere å kjøpe store indekser som består av mange selskaper enn små indekser. Heller et indeksfond for USA enn for norsk sjømat.
Hva er forskjellen på aksjefond og indeksfond?
Et indeksfond er alltid et aksjefond fordi begge er en samling av enkeltaksjer. Enkeltaksjene har blitt samlet sammen av de som har laget fondet og du kan kjøpe alle enkeltaksjene med ett klikk.
Aksjefond er ikke nødvendigvis et indeksfond. Mange aksjefond er aktivt forvaltet og ikke styrt etter en indeks sine kriterier og forholdstall.
Et aktivt aksjefond er en fondsforvalter sin mening om noen enkeltaksjer som vedkommende har spesielt stor tro på.
De fleste aksjefond gjør det på sikt dårligere enn indeksfond. Les mer om forskjellene her.
Oppsummering om hva indeksfond er
Utvalget aksjer i et indeksfond skal speile den generelle økonomiske utviklingen til alle selskapene på børsen.
Gjennom å finne de mest betydningsfulle aksjene så trenger ikke et indeksfond kjøpe alle aksjene i utvalget. Det gjør at indeksfond kan handle færre selskaper og til billigere priser fordi aksjene er mer likvide.
Det finnes indekser for
- Utviklede markeder / Developed Markets
- Fremvoksende markeder / Emerging Markets
- Grensemarkeder / Frontier Markets
Øverst på listen finner vi de største økonomiene med de beste rammevilkårene. Det kan også være store økonomier nedover på listen, men rammevilkårene er dårligere.
I tillegg finnes tematiske indekser og indekser for enkeltland. Disse kan kjøpes som ETF.
Et indeksfond er alltid et aksjefond, men et aksjefond er ikke alltid er indeksfond.
For de fleste er et billig og globalt indeksfond det beste kjøpet med lavest risiko. Andre aksjefond sliter med å prestere like godt. Dessuten er det langt dyrere å lønne mennesker enn datamaskiner.
Det er trygt å kjøpe globale indeksfond av norske leverandører på norske handlesplattformer.
Liker du å lese om penger og investeringer?
Vi har samlet alle våre artikler om investering her.
Hvis du ønsker å lese mer om å spare i fond så anbefaler vi disse artiklene:
- Hvordan spare i fond til barn.
- Kombinasjonsfond som boligsparing
- Hva kjennetegner et globalt indeksfond og hvorfor der det best for folk flest?
- Er grønne fond bra?
- Med ETF kan du spisse sparingen din!
Hvis fond ikke er helt din greie, eller du bar vil lære mer om aksjer, så anbefales disse artiklene:
Har artikkelen gitt svar på hva et indeksfond er? Hvis ikke vil vi gjerne ha tilbakemeldinger på hva du savner. Nøl ikke med å skrive til oss i feltet under.
