Hva er egentlig en indeks?

Hjem » Informasjon » Hva er egentlig en indeks?
indeks

Du har sikkert hørt om indeksfond og konsumprisindeksen, men hva er egentlig denne indeksen alle snakker om?

Her får du vite hva vi trenger indeks til og hvorfor det er viktig for deg å forstå hva det er.

Hva er en indeks?

En indeks er en samling av målepunkter som er gitt et kunstig startpunkt for at det skal være lettere å avdekke hvor mye målepunktene samlet forandrer seg i ettertid.

Hvis du leser setningen igjen så ser vi at det er flere uttrykk vi kan se nærmere på:

  • En samling av målepunkter
  • Kunstig startpunkt
  • Lettere å avdekke forandring

La oss se nærmere på disse.

Lag din egen indeks

Tenk deg at du ønsker å måle årlig prisvekst på dagligvarer i Norge.

Du sjekker med venner og kjente og kommer frem til at de fleste kjøper en miks av 100-200 ulike varer i løpet av et år.

Det synes du blir mye å holde styr på med alle varene. Derfor bestemmer du deg for å plukke ut de 75 mest populære dagligvarene og noterer prisen for alle sammen.

Du har nå skaffet deg 75 målepunkter.

For 2022 er prisen for alle de 75 varene til sammen 10 000 kroner. Neste år er den 10 050, mens enda ett år senere er prisen 10 125 for de samme 75 varene.

Når du skal forklare funnene dine til venner så merker du at det er vanskelig å få de til å forstå.

Dermed bestemmer du deg for å gi summen av disse 75 varene en kunstig startverdi. Som de fleste andre synes du 100 er et praktisk tall å starte med.

Prisen for varene i startåret er dermed satt til 100 indeks poeng.

For det neste året utgjør prisveksten på 50 kroner en halv prosent. Det betyr at indeksen stiger fra 100 til 100,5.

Året etter økte prisene med ytterligere 75 kroner noe som gjør at indeksverdien har økt til 101,3.

Det er dermed veldig enkelt å forklare til dine interesserte venner at prisene har økt.

De mest populære dagligvarene har blitt en krone og tretti øre dyrere per hundrelapp man bruker i dagligvarebutikken.

Indeksen gjør det dermed lettere å formidle prisveksten.

Indekser er bra for å sammenligne

Indekser har også en annen svært gunstig egenskap. De er nemlig ypperlig for å sammenligne to ulike variabler.

La oss si at du i de samme årene som du måler prisvekst også måler lønnsvekst for butikkmedarbeidere i dagligvarebutikker.

Her er tallene annerledes.

I 2022 tjente de 300 000, året etter 325 000 og det siste året 335 000.

Du ser med en gang at i rene tall er økningen mye større. Men hvor mye større er den og hvor mye større enn prisene?

La oss lage en indeks av lønnen også.

300 000 blir til startpunktet 100. Året etter viser indeksen hele 108,3 på grunn av økningen på 25 000.Det siste året får et utslag på indeksen på hele 111,7.

Du kan dermed kombinere indeksene for å sammenligne veksten i priser og lønninger.

La oss først oppsummere indeksene.

PrisvekstLønnsvekst
100100
100,5108,3
101,3111,7

Ved å plotte indeksene i excel kan du enkelt få en god visuell fremstilling av forskjellen mellom pris og lønnsvekst.

indeks

Legg merke til at begge indeksene starter med det samme forholdstallet, nemlig 100. Til tross for at de faktiske målepunktene i form av kroner for prisvekst og lønnsvekst er noe helt annet.

Det er akkurat denne finessen som utgjør en av de aller største styrkene ved å benytte indeks. Fordi en indeks bidrar til å forenkle virkeligheten.

Hva brukes indeks til?

Indekser brukes til mye. Som vi allerede har vært inn på, er det å måle prisvekst viktig.

Mest kjent er konsumprisindeksen (KPI) som er et mål som det offisielle Norge benytter i sine styringsmodeller. KPI lages av Statistisk sentralbyrå og hvis du trykker på lenken så får du oversikt over hvilke typer varer og tjenester som inngår i indeksen.

Utover å måle priser så brukes indekser veldig mye innenfor finans.

En av årsaken til det er at indeksene gjør det så lett å sammenligne ulike finansielle produkter.

Ved hjelp av indekser er det veldig lett å gjøre kompliserte samlinger av aksjer og obligasjoner. Slik at kunder uten finansiell bakgrunn eller ekspertise enkelt kan forstå sammenhengene.

Hvis to indekser overføres til et kurvdiagram så kan alle se i løpet av et par sekunder hvordan fondene har prestert de siste årene.

Bruk av indeks i finans

Det finnes indekser for veldig mange ulike typer samlinger av aksjer. Varegrupper som olje, fisk og shipping. Eller regioner som Norden, Midtøsten eller Latin-Amerika. Du kan også kjøpe indekser som dekker hvert enkelt av de fleste land i verden.

I Norge kjøper mange Hovedindeksen (OSEBX). Den inneholder bare mellom 50 og 70 selskaper, men den er ment å speile alle selskapene på børsen sin generelle markedsutvikling.

Av større indekser så finnes det indekser som tar for seg hele verdensdeler. Eller de store indeksene fra USA som samlet inneholder det meste som kan kjøpes. Disse er kjent som NASDAQ, Dow Jones og S&P 500.

Det finnes også indeksfond som fokuserer på tema og trender. ESG fond, eller såkalte Grønne fond er eksempler på tematiske indeksfond.

Fond er en samling av aksjer

Mange synes det blir for risikabelt å satse mye på å kjøpe enkeltaksjer. Eller kanskje de ikke har kunnskap om, eller spesiell interesse for, å bruke tid på enkeltselskaper.

Da kan det være lurt å heller kjøpe en samling av aksjer i form av et aksjefond. Da får du en hel sekk med aksjer. Det er vanlig at fordelingen ikke er lik. Du får mye av noen aksjer og mindre av andre. Det kommer an på hvor sterkt de ulike aksjene er vektet i fondet.

Indeksfond er derfor en samling av aksjer som er prissatt med en variabel som vi kaller indeks. Indeksen er basert på alle enkeltaksjenes samlede prisendring.

Hvordan fungerer indeksfond?

Tenk at indeksfondet inneholder 10 aksjer som er hver er prissatt til 100 kroner. De som lager indeksfondet bestemmer seg for å etablere disse 10 aksjene i et fond og sette verdien på indeksfondet til 100. Det er et tall som gjør det lett å måle ut i fra. Mye lettere enn å starte med 128,65.

Etter ett år er 5 av aksjene gått til 110, mens resten er fortsatt på 100. Da er indeksen økt til 105. De som ønsker å kjøpe nye andeler i indeksfondet må betale 105 kroner for den samme samlingen med enkeltaksjer som tidligere ble solgt for 100.

Selve tallet på indeksen er egentlig ikke viktig. Tallet er et forholdstall og kan kun sammenlignes med tallet for akkurat den samme indeksen i tidligere år.

Det betyr at du ikke trenger å tolke tallet når du kjøper indeks. Du bør derimot tolke utviklingen av tallet. Altså vurdere om den har steget for lite eller for mye de siste årene.

Oppsummering om indeks

En indeks er en samling av målepunkter som er gitt et kunstig startpunkt. Dermed er det lettere å vise og forklare hvordan målepunktene samlet har endret seg over tid.

Ved å bruke samme skala for indeks kan du gjøre gode sammenligninger av utvikling som måles i veldig ulike måleenheter. Du fjerner dermed problemet av at noe er målt i hundretusener mens det andre er målt i kroner eller kilo.

Indekser hører vi mest om i forbindelse med målinger av konsumprisindeks og annen type prisvekst.

Finansmarkedene bruker også indekser til alle mulige målinger og fremstillinger.

Mange blir kjent med indeks gjennom globale indeksfond. Takket være bruk av indeks er det for kjøperne av slike fond veldig lett å holde rede på hvordan utviklingen i fondene har vært.

Det gjelder både for det globale indeksfondet, men også hvordan det har prestert målt opp mot andre typer fond og investeringer.

Vil du lese mer om begreper innenfor finans?

Da anbefaler vi spesielt disse artiklene som tar for seg en del kjente uttrykk som kan være litt vanskelig å få tak på for nye investorer.

Har du kommentarer til artikkelen eller noe du synes var uklart når det gjelder indeks? Nøl ikke med å ta kontakt i feltet under!

You may also like...

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.